Forsvaret endrer brillepolitikken

Nylig endret Forsvaret sine krav slik at soldater får bruke briller. Kravene til piloter og spesialsoldater består, men heretter blir ingen diskvalifisert for tjeneste på grunn av synet alene – såfremt brillene og linsenes styrke ligger innenfor minus 8 for nærsynte og pluss 4 for langsynte. Et sentralt argument for endringen har vært at Forsvaret ikke vil miste gode soldater på grunn av synet».

afp000575622

Kilde: www.aftenposten.no 

Naturlig sammenheng?

Mange av søkerne til Politihøgskolen har vært innom Forsvaret. Det er derfor naturlig å spørre, på overordnet hold, om Forsvarets endrede krav vil få betydning for opptaket til Politihøgskolen, der kravet er at studentenes syn ikke må være dårligere enn -0,5/+0,5?

Men hverken Justisdepartementet eller Politidirektoratet ønsker å svare på spørsmålet. Fra begge hold henvises det til Politihøgskolen – hvor svaret er et klart nei.

– Hva er hensikten med så trangt nåløye når nesten alle – også politifolk – får svekket syn lenge før pensjonsalder, og det ikke er diskvalifiserende for politifolk i tjeneste å måtte begynne med briller/linser etter hvert?

– Studentene skal kunne se og lese detaljer av betydning for signalement – samt skrift som skilt og registreringsnummer. De skal også kunne betjene apparatur/instrumenter og våpen. Alt dette, selv etter å ha mistet briller eller linser. Dagens krav anses ikke for å være spesielt strenge, skriver assisterende rektor Nina Skarpenes, som pr. mail uttaler seg på vegne av rektor som er i studiepermisjon. Hun skriver videre:

– Det er viktig å huske at politiyrket er krevende, med mange ulike former for fysisk anstrengende aktiviteter under uforutsette og ikke planlagte omstendigheter. Under slike rammevilkår vil ordinær bruk av synshjelpemidler kunne være vanskelig. Politihøgskolen utdanner generalister innen polititjeneste, og det store flertall av tjenestekvinner- og menn starter sin karrière innen ordensavsnitt. Dette innebærer mange operative og ikke planlagte situasjoner. Det har vært ansett som en vesentlig ulempe at man under slik tjeneste må være avhengig av briller eller linser for å oppnå et godt syn.

Mister gode folk?

Assisterende rektor gir ikke noe direkte svar på Aftenpostens spørsmål om politiet mister gode folk på grunn av synet – noe som var avgjørende for Forsvarets endring av regelverket.

Dette svarer imidlertid Politiets Fellesforbund på. I tillegg til å svare ja på spørsmålet om fagforeningen støtter høyskolens linje:

– Det er viktig at politifolk er operative i gatene og at de grunnleggende fysiske forutsetningene – som syn og hørsel – er på plass. Når det gjelder gode folk med spesialkompetanse som ikke tilfredsstiller opptakskravene til politihøyskolen, kan de søke en rekke stillinger i politiet for folk med sivil bakgrunn, sier informasjonssjef Gry Holmen som svarer på vegne av Politiforbundets leder Sigve Bolstad.

Politikerne: Ulikt syn

Bør synsvariasjoner innenfor det som er normalt ellers i samfunnet, fortsatt være diskvalifiserende for opptak til Politihøgskolen? Justispolitikere fra de tre største partiene på Stortinget har forskjellig syn på saken:

Per Sandberg (Frp), leder av justiskomiteen:

Per Sandberg (Frp)

Per Sandberg (Frp)FOTO: Solum, Stian Lysberg

– Ja, jeg mener at synskravet må beholdes og at de øvrige fysiske kravene samt kravet til norskkunnskaper bør strammes ytterligere opp, sier Sandberg som mener at Forsvarets endrede praksis ikke er relevant i denne sammenhengen. Han henviser spørsmålet om politiets behov for ulike kvalifikasjoner til Politianalysen som forelå i juni etter at et regjeringsoppnevnt utvalg siden november i fjor har analysert utfordringene i norsk politi.

 

Jan Bøhler (A), første nestleder:

Jan Bøhler (Ap)

Jan Bøhler (Ap)FOTO: Storfjell Ingar

– Vi politikere skal ikke detaljstyre, men akkurat dette spørsmålet har viktige prinsipielle sider. Det kan synes som det er behov for en oppdatering av opptakskravene samtidig som reglene for opptak må henge sammen med de kravene som stilles til politifolk i tjeneste – hvor briller og linser tillates. Dette, fordi det er svært viktig at vi ikke utelukker ungdom som kan bli gode politifolk og at søkermassen er bredest mulig – ikke minst fordi vi i løpet av de siste ti årene har øket opptaket fra 240 til 720 plasser, sier Bøhler og fortsetter:

– Vi hører selvfølgelig på de argumentene som måtte finnes for å beholde dagens praksis. Men med tanke på de krav som stilles til fremtidens politi og som må veies opp mot de rent fysiske krav, lurer jeg faktisk på om politihøyskolen er litt på etterskudd. Jeg tenker for eksempel på viktigheten av å beherske de mange digitale arenaer og evnen til dialog med ulike mennesker. Dette er derfor en naturlig sak for meg å ta opp når arbeidet i justiskomiteen kommer i gang etter valget.

André Oktay Dahl (H), andre nestleder:

André Oktay Dahl (H)

André Oktay Dahl (H)FOTO: Sigurdsøn, Bjørn

– På bakgrunn av andre tilbakemeldinger og bekymringer knyttet til opptakskrav ved Politihøgskolen etter at studenttallet har økt betraktelig, mener Høyre at det er nødvendig å vurdere en full gjennomgang av opptakskriteriene og den totale kvaliteten på utdanningen. Hvorvidt synskravet er uberettiget vil kunne diskuteres i en slik utredning, sier Dahl og tilføyer: – Jeg er samtidig opptatt av at for eksempel kravene til politifolks fysisk form styrkesetter at utdanningen er avsluttet.