Rytme organiserer hendelser i tid og spiller en viktig rolle i musikk, men også i fonologi og prosodi av et språk. Det interessante er at barn med utviklingsdysleksi har lærevansker som påvirker lesing til tross for normal intelligens og tilstrekkelig utdanning. Kontakt oss for spørsmål – Vi holder til i Ski i Akershus.
Forekomster av lesevansker
Lesevansker er utbredt i alle aldersgrupper, men det er mest fokus på denne problemstillingen i tidlige skoleår. Studier antyder at 3-20% (1-5) av barn har lesevansker, noe som er en stor variasjon i prevalensen. Noe av grunnen til det store spriket er at man har klassifisert lesevansker forskjellig. Noen har dysleksi mens andre har et mer generellt leseproblem hvor de kanskje leser saktere enn aldersnivået skulle tilsi, men ellers håndterer det lese-/skrivetekniske tilfredsstillende. Det kan derfor være lurt på dele lesefasen i to deler; De som lærer seg å lese og som må knekke lesekoden og de som har knekt lesekoden og leser for å ta inn informasjon.
Lære å lese fasen (fra ca 6-8 års alder)
I denne fasen er fokus på å knytte bokstav (grafem) til riktig lyd (fonem). Bokstavenes utseende (grafem) må altså integreres med det lydens uttalelse (fonem). Etterhvert som bokstavene læres skal disse settes sammen til ord.
Innledningsvis kreves det nøyaktig øyemotorisk presisjon for å kunne analysere grafemets utseende og koble bokstaven til riktig fonem. Det kreves det nøyaktig øyemotorisk presisjon for å lese bokstavene i riktig rekkefølge. De som plages med at boktavene beveger seg eller hopper under lesing har problemer med samsyn eller finmotorisk øyekontroll.
Det kreves god visuell persepsjonsevne for å analysere form, størrelse og retning på bokstavene samt en visuell hukommelse for å lagre et “bilde” av det man har sett. Man har parallelt en auditiv hukommelse hvor man lagrer lyder man har hørt. Skriving krever øyehånd-koordinasjon for å plassere bokstavene på riktig linje med tilfredsstillende framstilling. I likhet med det visuelle ferdighetene kreves det språklige ferdigheter, blant annet fonetiske ferdigheter for å tolke, differensiere og være oppmerksom på lydenes karakteristika
Visuelle krav i “lære og lese” fasen
- Presis øyemotorisk kontroll
- Visuell formpersepsjon, god visuell diskriminering
- Evne til å forstå retningsorientering
- Visuell hukommelse
- Evne til å integrere visuelle og auditive stimuli
- Øyehånd koordinasjon er viktig når skriving utføres i tillegg til lesing
Det er relativt sjeldent at barn vil klage over visuelt relaterte utholdenhets problemer i denne fasen.
Lese for å lære fasen (fra ca 9-10 års alder)
I denne fasen er lesekoden som oftest “knekt”. Man trenger ikke lengre lese bokstav for bokstav for å kjenne igjen ordet, men kan raskt skanne ordets start og slutt for å identifisere det. Høyfrekvente ord er nå i stor grad blitt automatisert og lagret som en enhet i hjernen, noe som gjør at lesingen går mye raskere samtidig som den krever mindre energi.
Øynene vil gjøre færre og lengre hopp sammenlignet med tidligere. I denne fasen vil man lese mer tekst over lengre tid. Dette vil stille større krav til akkommodasjonen og samsyn. Musklene i disse systemene må nå jobbe statisk over lengre tid for å se teksten klart og for å holde øynene samlet på riktig sted i teksten. Det er hovedsaklig i denne fasen man kan oppleve å bli sliten av å lese. Symptomer man kan oppleve inkluderer slørsyn, hodepine, dobbeltsyn, øyesvie, røde øyne, utholdenhetsproblemer, trøtthet, tørre øyne, svimmelhet, kløe/irritasjon i øynene, hoppende bokstaver mm.
Visuelle krav i “lese for å lære” fasen
- Fokuseringsevne og velfungerende samsyn er viktig for utholdenheten
- Øyemotorisk presisjon er viktig for å holde på riktig plass i linjen
Forslag til løsning
Avhengig av hva evalueringen viser vil det vurderes nytteverdi av briller og/eller synstrening. Selv lesebriller med moderate korreksjoner som +0,50-0,75 kan ha stor innvirkning på leseutholdenheten. Dette kommer av at fokuseringssystemet hos mange unge lesere blir overbelastet og stresset.
Øyemuskulaturen er ikke konstruert for massivt nærarbeid for alle. Naturen har ikke utstyrt oss alle med like forutsetninger for å håndtere denne jobben. Blant annet er det nå dokumentert at vi er utstyrt med et forskjellig antall utholdende muskelfibrer som har til oppgave å opprettholde rettstillingen av øynene over tid. Det gjør at enkelte er mer utsatt for samsynsproblemer som vil gi konsekvenser for både utholdenhet og konsentrasjon i en lesesituasjon.
I tillegg tyder undersøkelser tyder på at i de tilfeller hvor man får en stressreaksjon som følge av mye nærarbeid, vil det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet som styrer fokuseringsmuskelen reagere med å redusere arbeidskapasiteten. Da vil ofte en brille som avlaster noe av fokuseringsskravet på nært være nok til å gjøre stor forskjell på både skarpheten og utholdenheten til leseren.
I andre tilfeller vil synstrening anbefales.
Synstrening kan forbedre fokuseringsevnen, samsynet, øyemotorisk presisjon og andre visuelle ferdigheter som er viktig i en akademisk sammenheng. Synstreningen kan gi varige nødvendige forbedringer av evnen til å holde øynene rettstillt, forflytte øynene med presist langt en tekstlinje, tolke utseende av objektene.
Ta gjerne kontakt med oss på telefonen eller kom innom vår butikk i Ski.
